publicerad: 2015
osaklighet
o|sak·lig·het
substantiv
~en ~er osaklig
| Singular | |
|---|---|
| en osaklighet | obestämd form |
| en osaklighets | obestämd form genitiv |
| osakligheten | bestämd form |
| osaklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| osakligheter | obestämd form |
| osakligheters | obestämd form genitiv |
| osakligheterna | bestämd form |
| osakligheternas | bestämd form genitiv |


