publicerad: 2015
oskyldighet
o|skyld·ig·het
substantiv
~en oskyldig
| Singular | |
|---|---|
| en oskyldighet | obestämd form |
| en oskyldighets | obestämd form genitiv |
| oskyldigheten | bestämd form |
| oskyldighetens | bestämd form genitiv |


