publicerad: 2015
osman
osm·an
[‑a´n]
substantiv
~en ~er • invånare i Osmanska riket; turk i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en osman | obestämd form |
| en osmans | obestämd form genitiv |
| osmanen | bestämd form |
| osmanens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| osmaner | obestämd form |
| osmaners | obestämd form genitiv |
| osmanerna | bestämd form |
| osmanernas | bestämd form genitiv |


