publicerad: 2015
ostinato
ostin·ato
[‑a´to]
substantiv
~t ~n • musikaliskt motiv som upprepas om och om igen särsk. i barockmusik
| Singular | |
|---|---|
| ett ostinato | obestämd form |
| ett ostinatos | obestämd form genitiv |
| ostinatot | bestämd form |
| ostinatots | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ostinaton | obestämd form |
| ostinatons | obestämd form genitiv |
| ostinatona | bestämd form |
| ostinatonas | bestämd form genitiv |


