publicerad: 2015
ostron
ostr·on
substantiv
~et; pl. ~ • en ätbar mussla
| Singular | |
|---|---|
| ett ostron | obestämd form |
| ett ostrons | obestämd form genitiv |
| ostronet | bestämd form |
| ostronets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ostron | obestämd form |
| ostrons | obestämd form genitiv |
| ostronen | bestämd form |
| ostronens | bestämd form genitiv |


