publicerad: 2015
otrevlighet
o|trev·lig·het
substantiv
~en ~er otrevlig
| Singular | |
|---|---|
| en otrevlighet | obestämd form |
| en otrevlighets | obestämd form genitiv |
| otrevligheten | bestämd form |
| otrevlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otrevligheter | obestämd form |
| otrevligheters | obestämd form genitiv |
| otrevligheterna | bestämd form |
| otrevligheternas | bestämd form genitiv |


