publicerad: 2015
otvetydighet
o|tve·tyd·ig·het
substantiv
~en otvetydig
| Singular | |
|---|---|
| en otvetydighet | obestämd form |
| en otvetydighets | obestämd form genitiv |
| otvetydigheten | bestämd form |
| otvetydighetens | bestämd form genitiv |


