publicerad: 2015
otäcking
o|täck·ing
substantiv
~en ~ar • otäck mansperson
| Singular | |
|---|---|
| en otäcking | obestämd form |
| en otäckings | obestämd form genitiv |
| otäckingen | bestämd form |
| otäckingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otäckingar | obestämd form |
| otäckingars | obestämd form genitiv |
| otäckingarna | bestämd form |
| otäckingarnas | bestämd form genitiv |


