publicerad: 2015
ouppsägbarhet
o|upp·säg·bar·het
substantiv
~en ouppsägbar
| Singular | |
|---|---|
| en ouppsägbarhet | obestämd form |
| en ouppsägbarhets | obestämd form genitiv |
| ouppsägbarheten | bestämd form |
| ouppsägbarhetens | bestämd form genitiv |


