publicerad: 2015
ovanlighet
o|van·lig·het
substantiv
~en ~er • för ovanlighetens skull ovanligt nog
| Singular | |
|---|---|
| en ovanlighet | obestämd form |
| en ovanlighets | obestämd form genitiv |
| ovanligheten | bestämd form |
| ovanlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ovanligheter | obestämd form |
| ovanligheters | obestämd form genitiv |
| ovanligheterna | bestämd form |
| ovanligheternas | bestämd form genitiv |


