publicerad: 2015
ovederhäftighet
o|veder·häft·ig·het
substantiv
~en ~er ovederhäftig
| Singular | |
|---|---|
| en ovederhäftighet | obestämd form |
| en ovederhäftighets | obestämd form genitiv |
| ovederhäftigheten | bestämd form |
| ovederhäftighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ovederhäftigheter | obestämd form |
| ovederhäftigheters | obestämd form genitiv |
| ovederhäftigheterna | bestämd form |
| ovederhäftigheternas | bestämd form genitiv |


