publicerad: 2015
overklighet
o|verk·lig·het
substantiv
~en ~er overklig
| Singular | |
|---|---|
| en overklighet | obestämd form |
| en overklighets | obestämd form genitiv |
| overkligheten | bestämd form |
| overklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| overkligheter | obestämd form |
| overkligheters | obestämd form genitiv |
| overkligheterna | bestämd form |
| overkligheternas | bestämd form genitiv |


