publicerad: 2015
ovetenhet
o|veten·het
substantiv
~en • avsaknad av kännedom
| Singular | |
|---|---|
| en ovetenhet | obestämd form |
| en ovetenhets | obestämd form genitiv |
| ovetenheten | bestämd form |
| ovetenhetens | bestämd form genitiv |


