publicerad: 2015
ovisshet
o|viss·het
substantiv
~en ~er oviss
| Singular | |
|---|---|
| en ovisshet | obestämd form |
| en ovisshets | obestämd form genitiv |
| ovissheten | bestämd form |
| ovisshetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ovissheter | obestämd form |
| ovissheters | obestämd form genitiv |
| ovissheterna | bestämd form |
| ovissheternas | bestämd form genitiv |


