publicerad: 2015
oärlighet
o|är·lig·het
substantiv
~en oärlig
| Singular | |
|---|---|
| en oärlighet | obestämd form |
| en oärlighets | obestämd form genitiv |
| oärligheten | bestämd form |
| oärlighetens | bestämd form genitiv |


