publicerad: 2015
panteist
pan·te·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er panteism
| Singular | |
|---|---|
| en panteist | obestämd form |
| en panteists | obestämd form genitiv |
| panteisten | bestämd form |
| panteistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| panteister | obestämd form |
| panteisters | obestämd form genitiv |
| panteisterna | bestämd form |
| panteisternas | bestämd form genitiv |


