publicerad: 2015
partiledare
parti|led·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ledarna parti 3 ledare 1
| Singular | |
|---|---|
| en partiledare | obestämd form |
| en partiledares | obestämd form genitiv |
| partiledaren | bestämd form |
| partiledarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| partiledare | obestämd form |
| partiledares | obestämd form genitiv |
| partiledarna | bestämd form |
| partiledarnas | bestämd form genitiv |


