publicerad: 2015
partitaktiker
parti|takt·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ partitaktik
| Singular | |
|---|---|
| en partitaktiker | obestämd form |
| en partitaktikers | obestämd form genitiv |
| partitaktikern | bestämd form |
| partitaktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| partitaktiker | obestämd form |
| partitaktikers | obestämd form genitiv |
| partitaktikerna | bestämd form |
| partitaktikernas | bestämd form genitiv |


