publicerad: 2015
pendang
pend·ang
[paŋdaŋ´ el. pandaŋ´]
substantiv
~en ~er • motstycke, motsvarighet
| Singular | |
|---|---|
| en pendang | obestämd form |
| en pendangs | obestämd form genitiv |
| pendangen | bestämd form |
| pendangens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pendanger | obestämd form |
| pendangers | obestämd form genitiv |
| pendangerna | bestämd form |
| pendangernas | bestämd form genitiv |


