publicerad: 2015
personalläkare
pers·on·al|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna personal läkare
| Singular | |
|---|---|
| en personalläkare | obestämd form |
| en personalläkares | obestämd form genitiv |
| personalläkaren | bestämd form |
| personalläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| personalläkare | obestämd form |
| personalläkares | obestämd form genitiv |
| personalläkarna | bestämd form |
| personalläkarnas | bestämd form genitiv |
SAOL
