publicerad: 2015
pfennig
pfenn·ig
[pfen´iç]
substantiv
~en; pl. ~ • ett tidigare tyskt mynt
| Singular | |
|---|---|
| en pfennig | obestämd form |
| en pfennigs | obestämd form genitiv |
| pfennigen | bestämd form |
| pfennigens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pfennig | obestämd form |
| pfennigs | obestämd form genitiv |
| pfennigen | bestämd form |
| pfennigens | bestämd form genitiv |


