publicerad: 2015
piket
pik·et
[pike´t]
substantiv
~en ~er • polisstyrka i beredskap för snabb utryckning; utryckningsfordon
| Singular | |
|---|---|
| en piket | obestämd form |
| en pikets | obestämd form genitiv |
| piketen | bestämd form |
| piketens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| piketer | obestämd form |
| piketers | obestämd form genitiv |
| piketerna | bestämd form |
| piketernas | bestämd form genitiv |


