publicerad: 2015
pirk
pirk
substantiv
~en ~ar • pilk; pimpelblänke
| Singular | |
|---|---|
| en pirk | obestämd form |
| en pirks | obestämd form genitiv |
| pirken | bestämd form |
| pirkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pirkar | obestämd form |
| pirkars | obestämd form genitiv |
| pirkarna | bestämd form |
| pirkarnas | bestämd form genitiv |


