publicerad: 2015
pjätt
pjätt
substantiv
~en ~ar • ⟨prov.⟩ lätt slag; leken tafatt
| Singular | |
|---|---|
| en pjätt | obestämd form |
| en pjätts | obestämd form genitiv |
| pjätten | bestämd form |
| pjättens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pjättar | obestämd form |
| pjättars | obestämd form genitiv |
| pjättarna | bestämd form |
| pjättarnas | bestämd form genitiv |


