publicerad: 2015
placerare
plac·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. placerarna • särsk. av pengar
| Singular | |
|---|---|
| en placerare | obestämd form |
| en placerares | obestämd form genitiv |
| placeraren | bestämd form |
| placerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| placerare | obestämd form |
| placerares | obestämd form genitiv |
| placerarna | bestämd form |
| placerarnas | bestämd form genitiv |


