publicerad: 2015
planet
plan·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • himlakropp som roterar kring en stjärna t.ex. solen; mitt i planeten ⟨vard.⟩ mitt i ansiktet
| Singular | |
|---|---|
| en planet | obestämd form |
| en planets | obestämd form genitiv |
| planeten | bestämd form |
| planetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| planeter | obestämd form |
| planeters | obestämd form genitiv |
| planeterna | bestämd form |
| planeternas | bestämd form genitiv |


