publicerad: 2015
plank
1plank
substantiv
~en • plankor – De flesta sammansättn. med plank- hör till 1plank el. 1planka.
| Singular | |
|---|---|
| en plank | obestämd form |
| en planks | obestämd form genitiv |
| planken | bestämd form |
| plankens | bestämd form genitiv |
2plank
substantiv
~et; pl. ~ • staket av plankor
| Singular | |
|---|---|
| ett plank | obestämd form |
| ett planks | obestämd form genitiv |
| planket | bestämd form |
| plankets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plank | obestämd form |
| planks | obestämd form genitiv |
| planken | bestämd form |
| plankens | bestämd form genitiv |


