publicerad: 2015
plantör
plant·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till plantera
| Singular | |
|---|---|
| en plantör | obestämd form |
| en plantörs | obestämd form genitiv |
| plantören | bestämd form |
| plantörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plantörer | obestämd form |
| plantörers | obestämd form genitiv |
| plantörerna | bestämd form |
| plantörernas | bestämd form genitiv |


