publicerad: 2015
platoniker
platon·ik·er
[plato´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ Platon
| Singular | |
|---|---|
| en platoniker | obestämd form |
| en platonikers | obestämd form genitiv |
| platonikern | bestämd form |
| platonikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| platoniker | obestämd form |
| platonikers | obestämd form genitiv |
| platonikerna | bestämd form |
| platonikernas | bestämd form genitiv |


