publicerad: 2015
platsbrist
plats|brist
substantiv
~en ~er • till plats 1,2 brist 1
| Singular | |
|---|---|
| en platsbrist | obestämd form |
| en platsbrists | obestämd form genitiv |
| platsbristen | bestämd form |
| platsbristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| platsbrister | obestämd form |
| platsbristers | obestämd form genitiv |
| platsbristerna | bestämd form |
| platsbristernas | bestämd form genitiv |


