publicerad: 2015
plint
plint
substantiv
~en ~ar • ett gymnastikredskap; fyrkantigt underlag för kolonn, sockel
| Singular | |
|---|---|
| en plint | obestämd form |
| en plints | obestämd form genitiv |
| plinten | bestämd form |
| plintens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plintar | obestämd form |
| plintars | obestämd form genitiv |
| plintarna | bestämd form |
| plintarnas | bestämd form genitiv |


