publicerad: 2015
plåster
plåster
[plås´ter]
substantiv
plåstret; pl. ~, best. pl. plåstren
| Singular | |
|---|---|
| ett plåster | obestämd form |
| ett plåsters | obestämd form genitiv |
| plåstret | bestämd form |
| plåstrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plåster | obestämd form |
| plåsters | obestämd form genitiv |
| plåstren | bestämd form |
| plåstrens | bestämd form genitiv |


