publicerad: 2015
pointer
pointer
[påj´nter]
substantiv
~n pointrar • en hund
| Singular | |
|---|---|
| en pointer | obestämd form |
| en pointers | obestämd form genitiv |
| pointern | bestämd form |
| pointerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pointrar | obestämd form |
| pointrars | obestämd form genitiv |
| pointrarna | bestämd form |
| pointrarnas | bestämd form genitiv |


