publicerad: 2015
polisagent
pol·is|ag·ent
substantiv
~en ~er • till agent 2 polis 1
| Singular | |
|---|---|
| en polisagent | obestämd form |
| en polisagents | obestämd form genitiv |
| polisagenten | bestämd form |
| polisagentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polisagenter | obestämd form |
| polisagenters | obestämd form genitiv |
| polisagenterna | bestämd form |
| polisagenternas | bestämd form genitiv |


