publicerad: 2015
polyglott
1poly·glott
[‑glåt´]
substantiv
~en ~er • flerspråkig person
| Singular | |
|---|---|
| en polyglott | obestämd form |
| en polyglotts | obestämd form genitiv |
| polyglotten | bestämd form |
| polyglottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polyglotter | obestämd form |
| polyglotters | obestämd form genitiv |
| polyglotterna | bestämd form |
| polyglotternas | bestämd form genitiv |
2poly·glott
[‑glåt´]
adjektiv; n. ~, ~a • flerspråkig
| Positiv | |
|---|---|
| en polyglott + substantiv | |
| ett polyglott + substantiv | |
| den/det/de polyglotta + substantiv | |
| den polyglotte + maskulint substantiv |


