publicerad: 2015
polyteist
poly·te·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er polyteism
| Singular | |
|---|---|
| en polyteist | obestämd form |
| en polyteists | obestämd form genitiv |
| polyteisten | bestämd form |
| polyteistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polyteister | obestämd form |
| polyteisters | obestämd form genitiv |
| polyteisterna | bestämd form |
| polyteisternas | bestämd form genitiv |


