publicerad: 2015
positionering
pos·it·ion·er·ing
substantiv
~en ~ar • till positionera sig
| Singular | |
|---|---|
| en positionering | obestämd form |
| en positionerings | obestämd form genitiv |
| positioneringen | bestämd form |
| positioneringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| positioneringar | obestämd form |
| positioneringars | obestämd form genitiv |
| positioneringarna | bestämd form |
| positioneringarnas | bestämd form genitiv |


