publicerad: 2015
postbefordra
post|be·fordra
verb
~de ~t • till befordra 2 post 1
| Finita former | |
|---|---|
| postbefordrar | presens aktiv |
| postbefordras | presens passiv |
| postbefordrade | preteritum aktiv |
| postbefordrades | preteritum passiv |
| postbefordra | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att postbefordra | infinitiv aktiv |
| att postbefordras | infinitiv passiv |
| har/hade postbefordrat | supinum aktiv |
| har/hade postbefordrats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| postbefordrande | |
| Perfekt particip | |
| en postbefordrad + substantiv | |
| ett postbefordrat + substantiv | |
| den/det/de postbefordrade + substantiv | |


