publicerad: 2015
postulat
postul·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • obevisat men rimligt antagande; utan vidare giltig sats
| Singular | |
|---|---|
| ett postulat | obestämd form |
| ett postulats | obestämd form genitiv |
| postulatet | bestämd form |
| postulatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| postulat | obestämd form |
| postulats | obestämd form genitiv |
| postulaten | bestämd form |
| postulatens | bestämd form genitiv |


