publicerad: 2015
potentat
pot·ent·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • härskare; mäktig person
| Singular | |
|---|---|
| en potentat | obestämd form |
| en potentats | obestämd form genitiv |
| potentaten | bestämd form |
| potentatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| potentater | obestämd form |
| potentaters | obestämd form genitiv |
| potentaterna | bestämd form |
| potentaternas | bestämd form genitiv |


