publicerad: 2015
pragmatiker
pragm·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • pragmatiskt inriktad person ofta politiker (som sätter resultat framför ideologi)
| Singular | |
|---|---|
| en pragmatiker | obestämd form |
| en pragmatikers | obestämd form genitiv |
| pragmatikern | bestämd form |
| pragmatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pragmatiker | obestämd form |
| pragmatikers | obestämd form genitiv |
| pragmatikerna | bestämd form |
| pragmatikernas | bestämd form genitiv |


