publicerad: 2015
pralin
pral·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • chokladbit med fyllning
| Singular | |
|---|---|
| en pralin | obestämd form |
| en pralins | obestämd form genitiv |
| pralinen | bestämd form |
| pralinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| praliner | obestämd form |
| praliners | obestämd form genitiv |
| pralinerna | bestämd form |
| pralinernas | bestämd form genitiv |


