publicerad: 2015
privatpraktiker
priv·at|prakt·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • särsk. om läkare
| Singular | |
|---|---|
| en privatpraktiker | obestämd form |
| en privatpraktikers | obestämd form genitiv |
| privatpraktikern | bestämd form |
| privatpraktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| privatpraktiker | obestämd form |
| privatpraktikers | obestämd form genitiv |
| privatpraktikerna | bestämd form |
| privatpraktikernas | bestämd form genitiv |


