publicerad: 2015
prognostiker
pro·gnost·ik·er
[‑gnås´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person som ställer prognoser
| Singular | |
|---|---|
| en prognostiker | obestämd form |
| en prognostikers | obestämd form genitiv |
| prognostikern | bestämd form |
| prognostikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prognostiker | obestämd form |
| prognostikers | obestämd form genitiv |
| prognostikerna | bestämd form |
| prognostikernas | bestämd form genitiv |


