publicerad: 2015
protetiker
pro·tet·ik·er
[‑te´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ protetik
Singular | |
---|---|
en protetiker | obestämd form |
en protetikers | obestämd form genitiv |
protetikern | bestämd form |
protetikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
protetiker | obestämd form |
protetikers | obestämd form genitiv |
protetikerna | bestämd form |
protetikernas | bestämd form genitiv |