publicerad: 2015
protetiker
pro·tet·ik·er
[‑te´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ protetik
| Singular | |
|---|---|
| en protetiker | obestämd form |
| en protetikers | obestämd form genitiv |
| protetikern | bestämd form |
| protetikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| protetiker | obestämd form |
| protetikers | obestämd form genitiv |
| protetikerna | bestämd form |
| protetikernas | bestämd form genitiv |


