publicerad: 2015
prålighet
prål·ig·het
substantiv
~en ~er prålig
| Singular | |
|---|---|
| en prålighet | obestämd form |
| en prålighets | obestämd form genitiv |
| pråligheten | bestämd form |
| prålighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pråligheter | obestämd form |
| pråligheters | obestämd form genitiv |
| pråligheterna | bestämd form |
| pråligheternas | bestämd form genitiv |


