publicerad: 2015
pykniker
pykn·ik·er
[pyk´nik‑]
substantiv
~n; pl. ~ pyknisk
| Singular | |
|---|---|
| en pykniker | obestämd form |
| en pyknikers | obestämd form genitiv |
| pyknikern | bestämd form |
| pyknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pykniker | obestämd form |
| pyknikers | obestämd form genitiv |
| pyknikerna | bestämd form |
| pyknikernas | bestämd form genitiv |


