publicerad: 2015
pyrotekniker
pyro·tekn·ik·er
[‑tek´nik‑]
substantiv
~n; pl. ~ pyroteknik
| Singular | |
|---|---|
| en pyrotekniker | obestämd form |
| en pyroteknikers | obestämd form genitiv |
| pyroteknikern | bestämd form |
| pyroteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pyrotekniker | obestämd form |
| pyroteknikers | obestämd form genitiv |
| pyroteknikerna | bestämd form |
| pyroteknikernas | bestämd form genitiv |


