publicerad: 2015
påhäng
på|häng
substantiv
~et; pl. ~ • ngt onödigt tillkommande
| Singular | |
|---|---|
| ett påhäng | obestämd form |
| ett påhängs | obestämd form genitiv |
| påhänget | bestämd form |
| påhängets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påhäng | obestämd form |
| påhängs | obestämd form genitiv |
| påhängen | bestämd form |
| påhängens | bestämd form genitiv |


