publicerad: 2015
pålhuvud
pål|huvud
substantiv
~et; pl. ~en, best. pl. ~ena påle huvud 1
| Singular | |
|---|---|
| ett pålhuvud | obestämd form |
| ett pålhuvuds | obestämd form genitiv |
| pålhuvudet | bestämd form |
| pålhuvudets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pålhuvuden | obestämd form |
| pålhuvudens | obestämd form genitiv |
| pålhuvudena | bestämd form |
| pålhuvudenas | bestämd form genitiv |


